Historie

Hvordan Myrer ble stiftet
Opprinnelig var Myrer på mange måter en «datterklubb» av I.F. Torodd. De som stiftet klubben, og store deler av den tidlige medlemsmassen var medlemmer av «moderklubben». Myrers eksistens kan altså tilskrives kameratgjengen som ble samlet gjennom miljøet i Torodd. Tilknytningen er ikke lenger av betydning, for rekrutteringsgrunnlaget er ikke lenger begrenset til Kjelsås og Torodd. Vi har i dag medlemmer fra hele byen.

Klubben ble stiftet etter en ide fra Ola Toftaker. Han ønsket å spille organisert fotball og ikke bare løkkefotball. Ideen ble ført videre til Sven Cato Huseby som også hadde lyst til å spille fotball i mer ordnede former. En ide var født og ble realisert. Klubbens navn var Fotballklubben Stones. Søknadsskjema og lovverk ble oversendt Norges Idrettsforbund, men navneforslaget ble avslått. Vi prøvde en rekke andre navn, men ingen av forslagene ble godkjent. Styret oppga sine navneønsker, og tilslutt ble det ordinære navnet Myrer I.L. valgt. Dette ble godkjent.
Søknad om opptak i idrettsforbundet måtte underskrives av formann og sekretær. Derfor ble Cato Huseby Myrers første formann og Ola Toftaker klubbens første sekretær. Formann og sekretær «plukket» ut resten av styret uten forespørsel for å få styrevervene besatt. Enkelte av de utplukkede avtjente førstegangstjenesten i forsvaret, men vi hadde i alle fall et styre på papiret.
Det var fotball som sto på programmet, og vi hadde tenkt å delta i serien allerede i 1982. Seriedeltagelsen ble forhindret av fotballforbundets regelverk for opptak i forbundet. Alle klubber måtte ha minst to års medlemskap i idrettsforbundet før opptak. Vi kunne altså ikke delta i serien før tidligst sesongen 1984. Dette var lykkelig for oss, for klubben hadde ikke klart å stille fullt lag til kampene. Vi hadde tross alt bare mellom ti og femten mer eller mindre interesserte medlemmer. Myrers første seriekamp ble spilt i 9. divisjon sesongen 1984, men da hadde vi allerede deltatt i volleyballserien, sesongen 1983/84.

Hvorfor navnet Myrer?
Klubben skulle opprinnelig hete F.K.Stones, men Idrettsforbundet avslo flere ganger. Navnet henspeiler selvfølgelig på rockegruppen Rolling Stones, men vi prøvde å forklare at navnet hadde sin opprinnelse i Stonessletta (norsk uttale). Denne sletta har aldri eksistert. Vi forsøkte en bløff, for navnet skulle helst ha geografisk tilknytning. Deretter prøvde vi med ælveblæsten og B.K.Bacchus. Ingen av forslagene ble godkjent. Medlemmene ble innkalt til ekstraordinært årsmøte etter hvert avslag. Andre navn som ble foreslått på årsmøtene var bl.a. Tigrene, I.L.Råtass og B.1981. Tilslutt ble navnet Myrer I.L. valgt, og dette ble godkjent. Valget var begrunnet med at navnet var «safe», og fordi mange tidlige medlemmer var fra området rundt Myrerjordet på Kjelsås. Det var fru Huseby, moren til Cato, som foreslo det endelige klubbnavnet.

Klubbfarger
Oransje og sort ble valgt som klubbfarger, men dette ble snart forandret til blått og hvitt.

Innehavere av Myrerstatuetten
1984: Ingar Johansen
1985: Ola Toftaker
1986: Erik Schøyen
1987: Jonny Nauste
1988: Steinar Haugen
1989: Terje Rødberg
1990: Ikke utdelt
1991: Olav Dyrli

Ledere
1982: Sven Cato Huseby
1983: Harald Homme
1984: Ingar Johansen
1985: Ingar Johansen
1986: Ingar Johansen
1987: Jonny Nauste
1988: Jonny Nauste
1989: Erik Schøyen
1990: Erik Schøyen
1991: Ulf Møller
1992: Ulf Møller
1993: Ulf Møller
1994: Ingar Johansen
1995: Ingar Johansen
1996: Ingar Johansen
1997: Steen Mollerup
1998: Steen Mollerup
1999: Ingar Johansen
2000: Birgitte Blindheim
2001: Birgitte Blindheim
2002: Ingar Johansen
2003: Marianne Lauritzen
2004: Marianne Lauritzen
2005: Marianne Lauritzen
2006: Marianne Lauritzen
2007: Marianne Lauritzen
2008: Marianne Lauritzen

Referater/sammendrag

1982-86
Da vi stiftet klubben, var det meningen at vi skulle melde på lag i serien i 1982. Dette ble forhindret av fotballforbundets regel som stilte krav om to års medlemskap i idrettsforbundet før opptak i fotballforbundet. Vi hadde likevel ikke nok spillere til seriespill, så fotballforbundets avslag var bra for oss.

Det ble spilt fire privatkamper i 1982, og ved sesongslutt var vi ubeseiret. Treningsoppmøtet var relativt bra. Vi trente en gang pr. uke, og det møtte mellom seks og åtte personer på hver trening. I løpet av sesongen kom Sven Cato Huseby i kontakt med arrangørene av en privat 9-mannsserie. Denne serien hadde da påbegynt kampene i 1982, men vi ble påmeldt for spill neste år.

I 1982 fikk vi innbydelse til deltagelse i volleyballens Norgescup. Vi stilte lag, og selv om resultatene var moderate bestemte vi oss for å delta i volleyballserien i 1983. Norgescupinnbydelsen var altså grunnen til at Myrer ble medlem av volleyball-forbundet.

Fotballsesongen 1983 startet med innetrening i Kjelsåshallen på vinteren. Oppmøtet var bra. Noe av treningstiden ble brukt til treningskamper, resultatene var blandet. Denne sesongen deltok vi i 9-mannsserien. Vi samlet syv poeng på åtte kamper og endte antagelig midt på tabellen av de fem lagene som deltok. Det ble aldri oversendt noen tabell. Oppmøtet på sommertreningene var dårlig, men vi gjorde likevel to gode privatkamper mot Tveita B. tiltross for to tap, 3-2.

Volleyballaget bestod hovedsakelig av fotballspillere. Derfor var ikke forventningene foran seriespillet 1983/84 altfor store. Lagene i serien var svært ujevne. Vi endte midt på tabellen med seire over de «dårlige» lagene og tap for de «gode». Vår beste kamp spillemessig kom mot Hellerasten 3 i Norgescupen der vi tapte i to jevne sett.

I 1984 fikk fotballaget for første gang delta i serien. Vi hadde vervet flere nye medlemmer i løpet av vinteren. Det var godt oppmøte på treningen i Kjelsåshallen, men resultatene i privatkampene innendørs var heller dårlige. Vi hadde bare vunnet en av fire kamper.

Spenningen foran første seriekamp mot Forward (nedrykk fra 8.divisjon) var stor, men vi klarte å vinne den jevne kampen 2-0. Det viste seg snart at sesongen skulle bli svært vellykket. Vi fortsatte å vinne kampene, og vi siktet snart mot opprykk til 8.divisjon. Smedstua som hadde vunnet sine kamper stort, var den store konkurrenten. Den første kampen mot Smedstua endte med klart tap (1-4) , men i returoppgjøret ledet vi 1-0 og hadde dem under press. Kampen endte likevel med tap 2-1. Smedstua rykket opp, og vi kom på en klar andreplass på tabellen.

I 9-mannsserien var resultatene som året før. Vi endte antagelig midt på tabellen med samme poenghøst, men heller ikke dette året ble det oversendt tabell. Det negative ved fotballsesongen var at det var dårlig oppmøte på sommertreningen.

Volleyballen var ekspanderende sesongen 1984/85. Herrelaget bestod ikke lenger bare av «fotballspillere». Det var også tilkommet nye medlemmer som bare spilte volleyball. Laget var en blanding av fotball- og volleyballspillere. De sportslige resultatene var likevel ikke bedre enn året før. Vi ble dårligere plassert på tabellen. Hovedårsaken var at vi sjelden stilte samme lag til kampene, og derfor ble spillet svært varierende.

Etter en annonse i  «I strøket 33», fikk vi kvinnelige volleyballspillere i klubben. Damegruppen telte ca. ti personer ved sesongens slutt. De kvinnelige spillerene kom for sent til å delta i serien, men vi fikk stilt et mixlag. Dette laget hadde brukbare resultater og endte midt på tabellen.

Fotballgruppen vervet stadig nye medlemmer vinteren 1985. Oppmøtet på vintertreningen var svært bra, og vi deltok for første gang i fotballkretsens juleturnering i Ekeberghallen. Vi gikk til sluttspill etter at vi vant vår gruppe i grunnspillet. I første sluttspillrunde ble vi «banket» av Sandaker (4. div.), men vi har bare en gang senere kommet til sluttspill i denne turneringen. Vi ventet store resultater i serien og opprykk var målet. Resultatene på vårsesongen var skuffende, og dette gjorde at det ble enkelte gnissninger innen laget. Etterhvert som resultatene ble bedre på høsten, ble også tonen i laget og spillet bedre. Vi endte tilslutt på andre-plass i avdelingen hvilket førte til opprykk til 8. divisjon. I 9-mannsserien ble vi nummer tre med vanlig poenghøst. Det ble for første gang oversendt tabell.

Volleyballsesongen startet med godt oppmøte av både damer og herrer på godt organiserte treninger. Det ble også startet opp et jentelag i sekstenårsklassen. Det ble ikke påmeldt lag i dameklassen, for ved påmeldingsfristens utløp var det usikkert hvor mange som var interessert. Vi stilte mixlag, men selv om miljøet var bra, var de sportslige resultatene dårlige. Det ble sisteplass med bare to poeng. Herrelaget hadde en ordinær sesong med resultater omtrent som tidligere år. Det var sjelden at vi stilte med samme mannskap, så laget var dårlig samspilt.

Jentelaget deltok i ungdomsmesterskapet uten å oppnå de store resultatene. Det ble bare en seier, og den ble vunnet på walk-over. Det forsvant flere spillere i løpet av vårparten. Volleyballgruppens fremtid var usikker. Savnet etter ledere med initiativ var stort.

Foran fotballsesongen 1986 hadde vi ingen lokaler til vintertrening. Vi deltok i juleturneringen og vinterserien. Det ble brukbare resultater i begge turneringer. I juleturneringen vant vi bl.a. over Gjelleråsen (nedrykk fra 5. div.) som senere slo Kjelsås. Mot Kjelsås (3. div.) ledet vi 1-0 halve kampen, men vi tapte tilslutt 1-5. Dessuten deltok vi i «Døgnet rundt-turneringen» i Rælingen, men ble raskt utslått. Den første sesongen i åttende divisjon var en skuffelse. Vi endte på sjetteplass. Hovedårsaken var manglende trening og høy skadefrekvens. Det var dårlig innsatsvilje mot antatt dårligere lag, hvilket medførte mange unødvendige poengtap. Den beste innsatsen ble vist mot topplagene, men disse kampene endte likevel med tap. Det beste resultatet var 2-2 i første kamp mot Ellingsrud. I 9mannsserien fulgte vi den gamle oppskriften med en dårlig vårsesong og en god høstsesong. Poenghøsten var åtte poeng på åtte kamper.

1986/87
Tiltross for de dystre utsiktene for volleyballgruppen etter sesongen 1985/86 ble det påmeldt lag. Stammen i laget var liten slik at det ble benyttet mange forskjellige spillere fra kamp til kamp. Det var store mannskapsproblemer både på trening og til kamper. Dette førte til uorganisert og dårlig spill, og resultatmessig var dette Myrers svakeste sesong siden volleyballgruppen ble startet. Vi endte nest sist i vår avdeling i syvende divisjon. Det positive var at vi benyttet enkelte guttespillere, og de gjorde det bra.

Jentelaget og de kvinnelige medlemmene fra foregående sesong hadde sluttet. Oppmannen, Ingar Johansen, regnet derfor ikke med at vi ville stille ungdoms- eller mixlag. Det ble ikke mixlag, men utpå høsten kom det nye jenter som gjerne ville spille volleyball. Etterhvert meldte også noen guttespillere sin interesse. Ungdomsseriene var allerede kommet igang da jentene ble med i klubben.

Det ble derfor ikke påmeldt ungdomslag for seriespill. Treningsinteressen var likevel stor, og både guttene og jentene deltok i cupspill. De sportslige resultatene var som ventet svake. I KM for seksten år plasserte jentene seg sist og guttene nest sist. Jentene stilte i fjortenårsklassen i «Vårvolley» i Askim. Her ble det seier over et svensk lag, og laget ble nummer fire av seks lag. Guttene ble nummer åtte av ti lag. Begge lag hadde, tiltross for moderate sportslige resultater, merkbar spillemessig fremgang i denne turneringen. Jentene deltok også i Ekebergcup, men tapte alle kampene.

Fotballaget 1987 bestod stort sett av samme spillere som året før. Vi hadde vintertrening i Kjelsåshallen. Fremmøtet var varierende slik at fullt treningsutbytte uteble. Vi deltok i juleturneringen og «Døgnet rundt»-turneringen. Kampene ga bare en seier, og det var mot et antatt dårligere lag. Vi hadde aldri oppnådd dårligere sportslige resultater i juleturneringen, og spillemessig var vi heller ikke gode. Før seriestart spilte vi en treningskamp og deltok i åpningscupen utendørs. Disse kampene endte også med tap. Tiltross for svake resultater og svakt spill i sesongforberedelsene, ventet vi å oppnå bedre resultater i serien enn året før.

Vi startet med tre seire og to uavgjorte kamper. Etter fem serierunder lå Myrer på toppen av tabellen, og vi siktet mot opprykk til syvende divisjon. Resultatene ble etterhvert mer blandet. Det ble en sjetteplass ved ferdigspilt serie som var samme plassering som året før. Dette var klart dårligere enn forventet, men spillemessig var vi bedre enn foregående sesong. Laget var bedre samspilt og spilte mange gode kamper tiltross for mange tap. Med litt hell kunne mange jevne kamper blitt avgjort til vår fordel. I mange kamper dominerte vi banespillet uten å få ballen i mål. Den manglende scoringsevnen skyldtes hovedsaklig lite trening. Oppmøtet på sommertreningene var så dårlig at vi rett og slett måtte kutte den ut. Vi hadde altså ingen sommertrening, og enkelte av våre motstandere hadde organisert trening flere ganger i uken. Myrer deltok også i 9-mannsserien. Laget hadde den vanlige poenghøsten, fire poeng på fire kamper. Dette holdt til en fjerdeplass i konkurranse med fem lag, men vi var bare to poeng fra tabelltoppen. Det ble bare spilt enkel serie, og kampen om tredjeplassen mot Turid ble avlyst p.g.a. dårlig vær. Berg/Lyn vant finalen mot Bukkene.

1987/88
Volleyballgruppen i Myrer hadde stor ekspansjon dette året. Medlemstallet var økende, og de fleste nye medlemmer var under seksten år. Myrer ble også slått sammen med andre volleyballklubber hvilket medførte en større spillerstall for herrelaget.

Herrelaget ble styrket av fusjonen mellom Havebyen VBK og volleyballgruppen i Myrer. Laget fikk større spillerstamme, og treningsutbyttet ble bedre som følge av godt treningsoppmøte. Det deltok også et par guttespillere på
laget. Laget ble bedre samspilt enn tidligere, og spillermaterialet var av høyere kvalitet. Dette medførte godt spill og herrelagets beste plassering i serien gjennom tidene. Vi ble nummer to i vår avdeling, bare to poeng fra seier, og var nære opprykk til 6. div.

I opprykkskvalifiseringen spilte vi to kamper mot Ljan. Kampene endte dessverre med klare tap, men laget var likevel svært fornøyd med sesongen.

Myrer deltok for første gang i ungdomsserien. Vi stilte et jentelag i klasse 1 (16 år). De gjorde det bra og kom på andreplass med like mange poeng som vinneren Kolbotn. Guttelaget manglet spillere ved påmeldingsfristens utløp og deltok derfor ikke i serien. Både gutte- og jentelaget deltok i flere cuper, bl.a. i KM 16 år og KM junior. Begge lag hadde gode resultater. I KM 16 år ble jentene nummer fire av elleve lag, og guttene fikk samme plassering i konkurranse med sytten lag.

Guttelaget deltok også i Borgecup med godt resultat. Vi ble nummer to av fem lag. I Ekebergcup derimot hadde både guttene og jentene dårlige resultater, men sesongen viste at spillerene hadde hatt stor spillemessig fremgang. Ungdomsspillerene viste stor treningsiver og stor interesse for kampdeltagelse. Det tilkom også spillere i tolvårsalderen iløpet av sesongen. Dette var et svært vellykket volleyballår for klubben.

Det ble startet en ny gruppe i Myrer dette året. Vi deltok for første gang med et herrelag i håndballens syvende divisjon. Ved sesongstart hadde laget en svært tynn spillerstall. Laget var avhengig av støtte fra fotballaget for at vi skulle kunne stille fullt lag til kampene, men vi hadde hellet på vår side. En av de velvillige fotballspillerene, Bernt Grøgaard, var fra Kragerø. Denne byen har som kjent et meget godt håndballmiljø, og Bernt hadde mange venner fra Kragerø som var bosatt i Oslo. Disse var interessert i håndballspill for Myrer, og vi hadde snart en solid spillerstall. Resultatene på forsesongen var naturlig nok bedrøvelige. Vi tapte syv kamper på rad, og i flere av kampene ble vi regelrett utklasset. Etterhvert som nyervervelsene fra Kragerø tilkom, ble spillet og resultatene bedre. Den første seieren oppnådde vi i åttende serierunde. Vi vant 19-12 mot Oslo Politi. Resten av sesongen hadde vi bare to tap, og vi vant våre kamper tildels med utklassningssiffre. Det ble tilslutt en tredje siste plass, men vi var bare to poeng fra fjerdeplassen. Dette var godt nok til opprykk, for serien var under omlegging. Vi skulle altså spille i sjette divisjon neste sesong. Håndballaget deltok i to cuper uten nevneverdige sportslige resultater. Vi hadde likevel en fin tur til Fredrikstad der vi deltok i Fredrikstadcup. Dette var et fint sosialt tiltak der vi overnattet i telt og grillet pølser på kvelden. Vi manglet forøvrig bare to mål i siste innledende kamp for avansement i cupen.

Fotballaget hadde blitt styrket med noen nye spillere foran sesongen. Vi deltok i juleturneringen, UNI-cup og åpningscupen før seriestart. I juleturneringen oppnådde vi bare en seier. Den kom mot laget som var rangert lavere enn oss. Utendørsturneringene ga bare tap tiltross for flere svake motstandere. Vi hadde altså dårlige resultater da serien startet, men vi oppnådde Myrers beste plassering i åttende divisjon siden opprykket. Laget kom på fjerdeplass. Vi spilte mange gode kamper, men også denne sesongen ble det noen unødvendige tap mot antatt dårligere lag.
Oppmøtet på sommertreningene var som vanlig lite tilfredsstillende. Resultatene hadde vært bedre med større treningsiver. Konklusjonen var at vi hadde en trivelig sesong, og at vi var rimelig fornøyd med de sportslige resultatene.

1988/89
Volleyballgruppen var stadig i vekst. Medlemsmassen økte først og fremst blant ungdommene, men det var også en økning blant seniorene som følge av at Valle VBK ble sammenslått med volleyballgruppen i Myrer. Vi stilte fem lag i serien, to seniorlag og tre ungdomslag. Det ble arrangert volleyballskole for ungdom under tolv år, men interessen var ikke altfor stor. Klubben vervet bare noen få medlemmer på prosjektet.

A-laget overtok Valles plass i femte divisjon. Vi hadde ingen stor sesong. Laget benyttet mange forskjellige spillere, og spillet ble derfor mindre bra. Vi endte nest sist i serien, men tiltross for den svake plasseringen fikk vi spille kvalifisering om spill i fjerde divisjon mot Rødberg. Kampene endte med en seier og ett tap. Dette holdt til opprykk p.g.a. settsiffrene. Opprykket skyldtes en omlegging av seriesystemet.

B-laget gjorde en bra sesong selv om laget mistet et par spillere til A-laget. Spillerstallen var stort sett den samme som året før, og også dette året deltok et par guttespillere. Vi oppnådde tredjeplass på tabellen.

Myrer deltok med herrelag i to cuper. I Norgescupen ble vi nummer syv i kvalifiseringen, og i «Høstcup» ble vi nummer to etter tap mot Siljan i finalen.

Blant ungdommen var treningsoppmøtet godt for de yngste, men oppmøtet var svært dårlig for de eldste. Vi stilte to guttelag og ett jentelag i ungdomsserien. De eldste guttene deltok i avdelingen for såkalte «øvede» lag og endte sist. Dette var skuffende, men laget hadde gode resultater i KM 16 år der de ble nummer to og var svært nær seier. Det ble 14-16 i avgjørende sett mot vinnerlaget Ljan. Et annet godt resultat var lagets tredjeplass av tolv lag i «Vårcup» i Askim. De yngste guttene spilte i serien for «uøvede» og også de endte sist. Den samme plasseringen ble oppnådd i KM, men de spilte mot lag med spillere som var flere år eldre enn dem. I «Vårcup» deltok laget i fjortenårsklassen, her kom det noen triumfer. Myrer ble nummer tre av fem lag. Jentelaget deltok blant de «øvede» og oppnådde nest siste plass. I cupene ble det relativt gode resultater. Både KM 16 år og KM 18 år endte med fjerdeplass, og i «Vårcup» ble det femteplass i konkurranse med tolv lag.

Håndballaget hadde samme lag som avsluttet foregående sesong. Vi stilte samme lag til alle kamper, og resultatet ble meget bra. Den store utfordreren til serieseieren ble Oppsal. Den første kampen mot Oppsal endte uavgjort 19-19. Den andre kampen ville vært en ren seriefinale. Av en merkelig grunn unnlot Oppsal å møte slik at vi fikk seieren på w.o.. Vi ble dermed Myrers første lag som vant en serie uansett idrettsgren. Laget spilte om kretsmesterskapet i sjette divisjon, men tapte semifinalen mot Bækkelaget med ett mål etter en bedrøvelig kamp. Serieseieren førte ikke til opprykk. Seriesystemet var igjen under omlegging, og det var derfor på forhånd bestemt at ingen lag ville rykke opp til femte divisjon.

Fotballaget hadde vintertrening i gymsalen på Grefsen Skole, og oppmøtet var bra. Vi deltok som vanlig i juleturneringen, men oppnådde bare en seier. Denne kom mot laget som var lavere rangert enn oss. Utendørssesongen ble innledet med en privatkamp og deltagelse i UNI-cup. På fem kamper klarte vi bare en seier og en uavgjort. Forsesongen var ikke mye å skryte av, men 1989 skulle bli lagets beste sesong så langt. Vi endte på andreplass og sikret dermed opprykk til syvende divisjon. Opprykket ble først klart etter sesongens siste kamp mot rivalen Akerselva. Det var en jevn kamp, men Myrer viste størst vinnerinnstinkt. Vi vant 3-2. Endelig trillet ballen til vår fordel. Opprykket var en laginnsats, men den nyervervede keeperen, Hans Petter Fransrud, hadde styrket laget vesentlig slik at mange jevne kamper vippet i vår favør. Hans Petter ble fortjent kåret til «årets spiller». Oppmøtet på sommertreningen var relativt bra, men kunne likevel ha vært bedre. Kampinteressen derimot var upåklagelig, for det største problemet var at noen spillere måtte stå over kamper fordi for mange ønsket å spille.

Konklusjon: Myrers hittil klart beste sesong sett hele klubben under ett. Det negative for klubben var at regnskapet for første gang viste et underskudd. Underskuddet var relativt stort, kr. 9.500.

1989/90
Volleyballgruppen deltok med fem lag i serien, to herrelag og tre ungdomslag. Aktiviteten var omtrent som foregående år.

1. Herrelag stilte i 4. divisjon. Før sesongen var det tilkommet flere nye spillere som ville hevet standarden på laget, men etter seriestart falt flere sentrale spillere fra, og treningsoppmøtet gikk ned til et lavmål.

Forventningene til laget var store på forhånd, men etterhvert som spillerstallen krympet, måtte vi konsentrere oss om å beholde plassen i 4. divisjon. Det var store problemer med å stille fullt lag i flere kamper. Vi unngikk nedrykk med et nødskrik og ble nest sist med seks poeng.

2. Herrelag var en blanding av gamle ringrever og noen unge uerfarne spillere. Vi spilte i 6. divisjon, men dette var fremdeles laveste divisjon. «Opprykket» skyldtes nye grenser for Oslo Volleyballkrets. «Omegnslagene» hadde gått ut av kretsen. Laget benyttet mange forskjellige spillere, og spillet var opp og ned, mest ned. Dette førte til dårligste tabellplassering på flere år. Vi ble tredje sist med bare seks poeng. Treningsoppmøtet var dårlig.

Vi hadde store forventninger til G.17 utfra resultatutviklingen forrige sesong, men det viste seg snart at svært få av spillerene fra foregående sesong var interessert i videre spill. De bare forsvant. Det ble vanskelig å skaffe lag til kampene slik at vi måtte benytte flere spillere fra femtenårslaget. Disse viste imidlertid en flott innsatsvilje og sikret en fjerdeplass blant de åtte lagene som deltok. Dette ble oppnådd til tross for to tap på w.o.

G.15 stod for årets bragd. De ble Myrers første volleyballag som kunne skilte med serieseier. Det deltok fem lag.

Jenter 17 år gjorde også en god innsats. Laget hadde en liten men god stamme, og etter grunnspillet lå de på andreplass med like mange poeng som Koll på førsteplass. Det stemte derimot ikke i sluttspillet. Manglende hell (og dyktighet) gjorde at det bare ble en seier, og laget endte på sjetteplass blant de tolv lagene som deltok. Ungdomslagene deltok i flere cuper, bl.a. i KM og Høstcup. Resultatene var på det jevne, vi endte stort sett midt i haugen.

Sommeren 1990 var fusjonen mellom volleyballgruppen i HASI og Myrer et faktum. Dette innebar en vesentlig styrking av kvinnedelen av klubben.

Håndballaget besto av samme spillerstamme som året før, men vi hadde mistet lagets beste spiller p.g.a. flytting fra Oslo. Sesongen ble noe svakere enn ventet, og spillet var svært varierende. Vi nådde en tredjeplass på tabellen, men burde kanskje ha klart en andreplass. Refstad/Veitvedt som vant, var flere hakk bedre en oss. En brukbar håndballsesong for Myrer.

Fotballaget startet sesongen med vintertrening innendørs på Grefsen skole, og for å være bedre forberedt foran den første sesongen i 7.divisjon ble det avholdt utetreninger på årvollbanen. Oppmøtet var middels. Første konkurransedyst var juleturneringen i Ekeberghallen. Dette endte med avansement fra grunnspillet. Vi var ubeseirede i grunnspillet og slo ut
såpass gode lag som Heggedal (4. div.) og Nordby (5. div.).

Dette var første gang siden debuten at vi gikk videre i denne cupen. Denne gangen ble vi utslått i sekstendelsfinalen etter tap (3-6) for Holmen (5. div.). Vi spilte to privatkamper og deltok i UNI-cup utendørs før seriestart. Laget hadde da bare ett tap på seks kamper. Optimismen var stor. Denne vendte snart til pessimisme etterhvert som seriekampene endte med tap. Treningsoppmøtet falt, og det var langt mellom kamper med poenghøst. Vi sanket bare ti poeng. Dette medførte sisteplass og nedrykk. Skuffelsen var stor, for vi ventet tross alt at vi ganske lett skulle berge plassen. Vi trodde kanskje at vi var bedre enn det vi egentlig var. Det endte med mange ettmålstap, og større innsatsvilje og treningsiver ville antagelig gjort at vi hadde unngått nedrykket.

Dette året endte også dessverre med regnskapsunderskudd for klubben.

1990/91
Volleyballgruppen befestet stillingen som en av de største volleyballklubbene i Oslo. Klubben var den fjerde største med hensyn til antall medlemmer, og vi inntok en solid andreplass på listen over medlemmer under sytten år. Vi deltok med syv lag i serien, fire i hovedserien for seniorer og tre lag i aldersbestemte klasser. Det var ialt sekstito personer som deltok i seriekamper for Myrer. De sportslige resultatene var svært varierende fra lag til lag.

årets flaggskip var 1.lag Damer. Laget feide nesten alle motstandere av banen og gikk gjennom serien med bare ett tap. Dette medførte en solid serieseier og opprykk til fjerde divisjon. Damene  deltok også i cuper med stor suksess. De ble nummer to i Koll-cup (4. div. og lavere), og det endte med seier i Vår-cup (3. div. og lavere).

Damenes 2. lag hadde også en god sesong. Det ble en tredjeplass i sjette divisjon hvilket var godt nok til opprykk. Laget hadde en meget sterk avsluttning av sesongen. Stammen i laget besto av spillere som spilte på jentelaget (17 år) året før, og de hadde stor spillemessig fremgang gjennom sesongen. Flere av disse jentene vil snart være gode nok for førstelaget.

Herrelagene hadde liten sportslig suksess. A-laget som spilte i fjerde divisjon, gikk gjennom serien uten en eneste seier, og laget spiller i femte divisjon neste år. Lagets trøst var at spillet ble langt bedre på slutten av sesongen hvilket inngir håp for neste sesong. B-laget gjorde det ikke så mye bedre, men dette laget besto i hovedsak av guttespillere slik at det er håp om bedre resultater i fremtiden. Det ble nest siste plass i sjette divisjon med fire poeng.

De aldersbestemte lagene innfridde ikke de sportslige forventningene. G. 15 klarte ikke å følge opp resultatene fra året før da de vant serien. I årets serie ble det bare en seier og plassering sist på tabellen. Det er likevel utvilsomt mange talenter blant spillerene så det forventes sportslig fremgang i tiden fremover.

G.17 oppnådde bare en serieseier, og dette laget inntok også sisteplassen. Dette kan delvis forklares med at laget bare hadde fire spillere, og laget måtte derfor suppleres med spillere fra femtenårslaget. Ingen av spillerene vil overskride aldersgrensen neste år hvilket skulle tilsi bedre resultater sesongen 1991/92.

J.17 gjorde det ganske bra til tross for at lagets spillere var i aldersgruppen tretten til femten år. Laget ble styrket med noen spillere fra 2. damelag, og dette medførte at laget klarte en hederlig femteplass i serien. De burde nok egentlig deltatt i femtenårsklassen. Både jentene og guttene deltok i KM uten å oppnå nevneverdige sportslige resultater.

Håndballaget hadde samme stamme som tidligere, men spillerstallen hadde krympet. Det ble en ordinær sesong, kanskje noe skuffende. Vi endte midt på tabellen i sjette divisjon med syv seire, en uavgjort og åtte tap. Etter sesongen har vi mistet flere spillere, og i skrivende stund sliter laget med å stille fullt lag til seriekampene. Dersom det ikke tilkommer nye spillere i løpet av 1992, vil antageligvis sesongen 1991/92 bli den siste med  håndball i Myrer.

Fotballaget fortsatte satsingen med økt treningsaktivitet på vinteren. Det ble arrangert treninger både inne og ute med relativt godt oppmøte. Laget deltok i juleturneringen som vanlig. Kampene endte med tre klare tap, Myrers svakeste resultat gjennom tidene. Trenings- og cupkampene utendørs var heller ikke oppmuntrende. De seks kampene endte med en seier, en uavgjort og fire tap.

Seriespillet startet i samme negative trend. Etter seks spilte kamper lå Myrer desidert sist på tabellen med bare to poeng. Hovedproblemet var at laget ikke hadde noen fast stamme.

Det var forskjellige spillerkonstellasjoner fra kamp til kamp, og det ble benyttet over tretti spillere gjennom sesongen. I siste halvdel av serien ble spillerstammen mer stabil, og laget ble bedre samspilt. Sesongen ble avsluttet med fire seire på rad, og Myrer endte til slutt på en hederlig fjerdeplass i syvende divisjon.

I mai mistet fotballgruppen en av sine beste spillere og sosiale støtter. Per Ravnsborg sovnet brått inn. Dette var et sjokk for laget. Per var, med sitt gode humør og sin fine sosiale innstilling, en av de som i høyeste grad bidro til et godt miljø i fotballgruppen. Du er dypt savnet, som venn og lagkamerat.

Fotballgruppen har en usikker fremtid. årets sesong medførte et stort økonomisk underskudd som skyldes økte utgifter og liten vilje til inntjening av midler gjennom dugnadsarbeid. Styret har derfor vedtatt at fotballgruppen må garantere at det ikke blir underskudd i 1992. Dette blir gjort ved at spillerene må innbetale et depositum før seriepåmelding og at utgiftene kuttes. Det som vil være avgjørende for fotballagets eksistens, er om et tilstrekkelig antall spillere viser vilje og interesse ved å innbetale depositumet innen betalingsfristen.

Verdt å vite om volleyballgruppa pr. 1991 !!

-    Myrer spilte sin første A-kamp 30. oktober 1982 mot Veritas BIL og tapte 0-2
-    Myrer spilte sin første seriekamp (A-lag) 9. oktober 1983 mot Tøyen (Nettopp) og tapte 1-3
-    Myrer spilte sin første mikskamp 19/11 1984 mot Anna Rogdekameratene og vant 2-0
-    Myrer spilte sin første damekamp 2/11 1985 mot Torstad Ungdomsskole og vant 2-0
-    Myrer spilte sin første seriekamp for damer 7. oktober 1990 (Myrer 2) mot Oslo Døve, og vi tapte 3-2
-    Myrer spilte sin første jentekamp 18. januar 1986 mot Holstad, og vi tapte 2-0
-    Myrer spilte sin første guttekamp 4. april 1987 mot Flenberg, og vi tapte 0-2
-    Steinar Haugen har spilt flest seriekamper for senior med 74
-    Oddvar Yndesdal har spilt flest seriekamper, A-lag, med 55
-    Jan Wold har spilt flest seriekamper, B-lag, med 32
-    Marianne Nilsen har spilt flest seriekamper for damelagene, med 16
-    Ellen Fagerslett har spilt flest seriekamper, 1. lag damer, med 12
-    Marianne Nilsen, Marianne Gulowsen og Ingvild Lieng har spilt flest seriekamper 2. lag damer, med 12
-    Ingar Johansen har spilt flest mikskamper, med 23
-    Ingvild Lieng har spilt flest aldersbestemte kamper for jenter, med 44
-    Espen Hasle har spilt flest aldersbestemte kamper for gutter, med 48
-    Odd Rune Huseby var Myrers første kaptein i seriekamp…